Hva karakteriserer en stakeski?

Klassiskski

I produksjonen av klassiske ski stilles det krav til en rekke egenskaper: Skien skal kunne tråkkes ned for å få feste; evne å bære vekten av utøver under staking uten subbing av smurning, og kunne bære vekten av utøveren under fremføring av skien før den trykkes ned for feste. Disse parametere gjør at det må være en viss stivhet i skien. Det stilles dermed krav til høyde på smørekammeret. Til bruk for staking gjør dette at vinkelen som trykkes ned i glidsonen er brattere enn nødvendig og skaper unødvendig motstand mot snøen, som igjen oppfattes som at skiene er tunge, spesielt i motbakker og i lettere partier. I lange utforkjøringer i spor kan disse skiene derimot ha veldig høye fartsegenskaper, da smurning ikke subber.

Skøyteski

I produksjonen av skøyteski stilles det andre krav til skienes egenskaper enn i en klassiskski. Når en utøver skøyter veksler løperen på å stå på den ene og den andre skia. Skien må derfor ha egenskaper som evner å bære full vekt av utøveren på en ski av gangen. En slik tilnærming er nødvendig for at skien skal oppleves som stabile å gå på. Siden man i kanskje 90% av tida står på ett ben må skien fungere best mulig til dette. Dette er det viktigste hensynet produsentene vektlegger under produksjonen av skøyteski. Når man staker på skøyteski, oppleves de ofte stabile. De kan på den ene siden føles lette oppover. På den annen side gjør trykkfordelingen at en skøyteski som regel får fartsproblemer i utforkjøringer.

DP (stakeski)

I produksjonen av stakeski er det andre parametere som vektlegges enn på klassisk og skøyteski. Stakeskienes bruksområde gjør at det ikke er nødvendig å ta hensyn til at smøringen ikke skal subbe, og kravene til stabilitet er ikke like fremtrengende som i en skøyteski. Når disse parameterne ikke prioriteres i like stor grad stilles det ikke like store krav til skiens lengde. Fokuset ligger da på å finne den ideelle sammensetningen for å oppnå fart og feeling: Ved oppbyggingen av skien vektlegges de egenskapene som gjør at skien glir best, og føles «lettest» å gå på. Nøkkelordet her er hvordan trykket mot snøen fordeles på best mulig måte. På en stakeski tillates det å ha lavere trykkvinkler. Dette er fordi stabiliteten i skien ikke er like avgjørende som hos de andre skitypene.

Så hva skiller en stakeski fra en klassiskski og en skøyteski:

- Den er kortere enn klassisk ski, men samme lengde som de lengste skøyteskiene.

- Den er mykere enn skøyteski , men hardere enn klassisk ski.

- Den er mye lavere i nullspennet enn både klassisk og skateski.

- Den har snillere vinkler inn mot underlaget enn klassisk- og skøyteski.

- Den oppleves som oftest lett i følelsen både motbakker og i lett terreng.

- Den har høy fart i utforkjøringer.

‍

Så trenger du stakeski?‍

Du trenger ikke stakeski for å stake. Om du velger å stake på en skøyteski eller klassiskski vil ikke dette sette noen direkte stopper for fine skiopplevelser. Men ønsker du å stake mye, og å legge til rette for en best mulig skiopplevelse; så mener vi du trenger en stakeski. Du vil merke forskjell!

I 2012 fantes det ikke stakeski. Aslak jobbet da for laget til Aukland-brødrene. De hadde på den tiden masse prototyper som var utgangspunktet for dagens stakeski. Disse skiene var alt fra klassiskski med skøytespenn, til det flateste/mykeste skiene som var mulige å skape. Aslak plukket da myke klassisk ski i 202cm lengde. Den sesongen vant laget til Aukland-brødrene alle renn i Ski Classics. Skiene vi hadde da var bra, men ville ikke hevdet seg mot dagens stakeski. I 2021 jobbet Aslak med Martin Sundby. Han hadde noen helt rå skøyteski som han brukte på flere WC-renn den sesongen. Astrid Øyre Slind har også brukt ett par skøyteski på ett renn i 2023/2024 sesongen. Så det kan fungere bra, men ingen av disse skiene er hyllevare. Det er lagt ned mye ressurser, og testet store mengder skøyteski for å finne disse «godparene».

Konklusjon: For de fleste av oss er det klart størst muligheter å finne gode stakeski i en ski som er produsert som stakeski, eller DP som de også kalles (Double Poling).

‍